|
|
|
|
S/Y Steinbiten har igjen vært på tur langs norges kyst. Nå har den endelig kommet hjem igjen. Skipper på turen rapporterer her om den innholdsrike ferden.PÅSKESEILASETSBK hadde lenge bestemt seg for at Steinbiten II skulle seiles opp til Trondheim før sommerturene begynte. Dette for at mannhullittene skulle kunne bruke Steinbiten II i eksamensperioden.22. mars i år varmet solen ned i grustaket på Storsand rett over Oslofjorden for Drøbak. Her hadde Steinbiten II overvintret. De vinterkalde kroppene til Peter Boros, dring stu., Bastian Veelo, masterstud., og meg, Magnus Jensen, 3.kl, lot solen slippe til og alle så for seg en solfylt påsketur med solbriller og Nivea i ansiktet. Det blåste svak vind fra nord, med andre ord, en perfekt dag for å seile sørover til Horten hvor vi skulle plukke opp Geir Glattetre. Da vi endelig hadde fått Steinbiten II sjøklar, gikk dagen mot slutten og hellet vårt likeså. Solgangsbrisen hadde dreid til sør og steget i styrke til laber bris. Men mer skulle komme. På vei ut den trange innseilingen gikk vi tom for diesel. (Det er ingen tankmåler ombord). Motoren stoppet og kun reskt arbeid hindret oss fra å gå på grunn. Storseilet ble heist i en fart og vi kom oss trygt ut i fjorden. Vi krysset ned til Horten hvor Geir møtte oss med en kanne diesel ute i fjorden slik at vi kom oss helt inn til land og fikk tatt ombord all maten Geir hadde handlet. Klokken 0200 kastet vi loss fra Horten.
Vi seilte inn mot Mandal mens snøføyka sto rundt oss. Vi trengte hvile og en del til autopiloten. Barf, barf og mere barf. For meg, og jeg tror Peter mente det samme, var magen i meget sterk opposisjon til resten av kroppen på denne delen av turen. Det er motbydelig å være så uggen i kroppen at man vrenger magesekken i ett døgn. Det er da man spør seg selv igjen og igjen: Hva gjør jeg her og hvorfor i himmelens navn driver jeg med seiling? Vel i havn besluttet Peter å ta toget hjem. Dagen gikk med til noen småreperasjoner og litt handling. Etter en god middag sa vi farvel til Peter. Vi sov også noen timer før vi i kveldingen seilte ut fra Mandal. Gjennom natten hadde vi liten kuling inn fra låringen og gjorde god fart. Autopiloten klarte ikke bølgene så vi måtte styre for hånd. Det beste av alt var at ingen var sjøsyke lenger. Humøret var på topp og ved frokost-tider passerte vi innseilingen til Egersund. Det var her Geir og jeg tok en kontrollert jibb og revnet storseilet i hele dets lengde. Da var det seilet ute av funksjon og vi fortsatte med spridd fokk. Vinden frisknet på og var økt til stiv sørlig kuling da vi passerte Jærens rev. Opp gjennom Karmøysundet hadde vi liten storm i kastene og med spridd fokk gjorde vi nesten 9 knop i snitt. Ved ankomst Haugesund kom regnet og gjorde det utrivelig ombord, men vi var fornøyde med å komme i havn, og å ha tilbakelagt de siste 150 nm på 20 timer, det blir 7,5 knop i snitt, som er veldig bra. I Haugesund kom Johannes Kleppe, 2. kl., Martin Ludviksen 1. kl. og Jens Glattetre (broren til Geir) ombord. Vi lånte en gammel symaskin og fikk sydd storseilet på loftet hos bestemoren til Johannes. Seilet skulle vise seg å holde helt frem til Trondheim. Torsdag 26/4 blåste det sterk vestlig kuling. Alle var ved friskt mot da vi la ut fra Haugesund. Med to rev i stor'n og stormfokk hadde vi ingen problemer med å ligge på kurs. Friskheten derimot bleknet bokstavelig talt da vi kom ut i de 3-4 m høye bølgene. Det åpene strekket over Sletta er bare på 8 nm og det tok oss ikke mer en et par timer før vi var innaskjærs igjen. Ingen av mannskapet hadde måttet ofre til krabbene. Med le for bølgene ble det ren plankekjøring nordover mot Bergen. Solskinnet hadde forsvunnet og byger med regn og haggel overfalt oss gjennom hele kvelden og natten. Et lite unntak fra plankekjøringen var på natten hvor vi skulle passere gjennom et trangt sund sør for Selbjørnsfjorden. I sundet var ikke den merkede lykten tent og det var vanskelig å se i den beksvarte natten. Geir sto utkikk i baugen, Bastian styrte og jeg holdt utkikk til sidene. Langsomt motorseilte vi mot den trange delen av sundet og Bastian følger instruksene til Geir. Plutselig ser Geir staken, fot i hose tenker vi og fortsetter. KRÆSJ. Kjølen tar ned i fjell. Skitt, vi gikk på feil side av staken. Det var bra vi nettopp fikk kjølkassa forsterket. Vi hadde svært liten fart, ca 2 knop, og da vi sener heiste båten på land i Trondheim kunne vi ikke se noen skade. Resten av natten gikk stille og rolig for seg. Tidlig fredag morgen la vi til i Kleppestø utenfor Bergen for å fylle diesel. Et par timer senere var vi på vei igjen. Vinden hadde dreid til NV kuling, dvs midt i tryne for oss. Her var det bare å kjøre motor. Gjennom dagen og natten snirklet vi oss nordover i skipsleia bare forstyrret av de evinnelige bygene med haggel og snø. Vi var alltid to på vakt, en som navigerte og en som styrte. Like morsomt var det ikke å sitte å styre i svarte natta mens haggelen utførte akupunktur på ansiktet og kulda trengte gjennom klærne.
Vi fikk lånt oss et multimeter og Bastian fant feilen. Skillebryteren som styrer strømmen fra dynamoen hadde korrodert slik at bare forbruksbatteriet ble ladet. Dessverre var det ikke mulig å få tak i reserve. Derfor tok vi startkablene til hjelp. Jens måtte hjem til jobb tirsdag, så hvorfor ikke bli en natt i Ålesund. Mandag ettermiddag blåste det sterk kuling med storm i kastene. Mens de andre båtene lå å ristet i fortøyningene kjørte vi ut av havna. Friskt var det, det skal være sikkert. Med kun stormfokk gjorde vi gode 7 knop nordover Harøyfjorden . Etter fire timers seilas dukket Harøy frem mellom bygene, en liten øy ytterst mot havet. Det var en spennene seilas og så nok litt dramatisk ut fra land. For da vi kom innenfor moloen ble vi møtt av havnevesenet som anviste oss en plass. Dagen etter fikk vi tak en skillebryter som vi monterte. Samtidig benyttet vi anledningen til å tette noen lekkasjer i dekk. Vi hadde jo ikke lyst til å seile over Hustadvika i dette været likevel. En lokal kjentmann anbefalte oss å seile til Bud å ligge der å vente på bedre vær. Vi gjorde som mannen anbefalte og kl 1900 la vi ut med stormfokk og suste nordvestover i to timer før vi var innenfor moloene ved Bud. Et knøttlite sted hvor alt stenger kl 2100 på en hverdag. Ikke noe bar vi kunne slappe av i, nei. Morgenen kom med fint vær og lett bris fra vest. Snakk om flaks. Her var det bare å komme seg avgårde før det blåste opp igjen. Over hele Hustadvika kunne vi slappe av i cockpiten mens vi rolig sløret mot Trondheimsleia. Været holdt seg selvfølgelig ikke. Vinden økte til kuling og dreide til NV slik at vi måtte krysse nordover i leia. Men ikke nok med det. Øst for Hitra begynte det å snø voldsomt også. 10 cm snø hadde vi på dekk torsdag morgen da vi passerte blakk. Riktignok hadde vi regnet med dårlig vær, men snø på dekk var ikke med i beregningen. Klokken 1300 var vi i Trondheim. Da hadde vi tilbakelagt ca. 700 nm på 12 døgn. Til sammen lå vi 5 døgn i havn. Det vil si at vi seilte ca 4 knop i snitt. Alt i alt var det en flott tur med mye vær og mye natur. Til tider for mye vær, kanskje ? Som skipper vil jeg takke mannskapet for god innsats. De gjorde en fremragende jobb. Steinbiten kom helskinnet til Trondheim og ligger nå på land for at vi skal ta vårpussen. Hun er en sterk dame som tåler mye sjø, men også egnet for rolige seilaser på Sørlandet. SBK håper flest mulig er interessert i å seile Steinbiten i sommer. Send inn søknader og gjør en innsats på dugnadene. Vennlig hilsen Magnus |
|
|
|
Hele
natten hadde vi gått for motor og klokken 0900 rundet vi Færder fyr. Med kurs
for Lindesnes heiste vi seilene og lot vinden, som hadde økt til liten kuling,
gjøre arbeidet. Fin vind, god fart og greie værmeldinger gjorde sitt til at vi
satset på å seile utaskjærs. Dette skal gå greit, tenkte jeg, om et døgn
ser vi Lindesnes.
Påskeaften
løyet vinden og forsvant helt midt på dagen. Måløy, et lite sted rett sør
for Stadt var kun noen timer lenger nord. Vi tok oss tiden til å svippe innom
for å kjøpe litt ferskmat, skulle gjerne vært der natta gjennom, men det er
ikke hver dag det er nesten vindstille ved Stadt. Med en flau vind fra sør
satte vi spinnaker og seilte mot Stadt. De svære dønningene tvang oss til å
ta ned spinnakeren og for motor rundet vi Norges mest beryktede klippe. Da var
natta over oss og en SV kuling bygget seg opp. Akkurat passe til at vi gjorde
god fart gjennom Storfjorden og videre mot Ålesund. Med den flotte vinden var
det ikke noe vits å stoppe i Ålesund, men vi hadde et problem. Startbatteriet
var helt flatt. Dette måtte vi finne ut av og vi tok derfor en pause i den
flotte byen. Søndag morgen la vi til kai. Vi var ikke de eneste båtfolkene på
påsketur og måtte legge oss på utsiden av en motorseiler.